Derfor overvintrer spekkhoggere og knølhval ved Skjervøy

Følg silda, så finner du hvalen

Hver vinter trekker enorme stimer av norsk vårgytende sild inn i lune fjorder i nord for å vente ut de mørke månedene. De siste vintrene har de samlet seg i farvannet rundt Skjervøy, et fiskevær på en øy nordøst for Tromsø.

Spekkhoggerne og knølhvalene kommer for fiskens skyld. Der silda slår seg ned, slår hvalene seg ned også, og derfor kjører båtturene fra Tromsø nå rundt fire timer nordover før noen går om bord.

Silda har ingen fast adresse. Tidligere vintre sto den i fjorder mye nærmere Tromsø, og den kan flytte seg igjen fra ett år til det neste. Turbeskrivelsene oppgir en periode fra omtrent oktober eller november til januar, og Dervola kjører videre inn i februar.

Guiden vår om hvalsesongen på Skjervøy går gjennom disse månedene i detalj. Har du ikke bestemt deg for hvor du skal bo de ukene, sammenligner dagstur fra Tromsø eller start fra havna på Skjervøy de to alternativene.

Spekkhoggeren, jegeren i svart og hvitt

En spekkhogger er det største medlemmet av delfinfamilien, selv om de fleste har vokst opp med å kalle den en hval. Den svarte ryggen og den hvite flekken bak hvert øye skiller seg ut selv i det flate, blå lyset midt på dagen i nord.

Voksne hanner har en rett ryggfinne som kan bli rundt 1,8 m høy, så en stor hann er ofte det første dyret noen får øye på. Hunner og unge spekkhoggere har kortere, mer buede finner, og en familiegruppe dukker gjerne opp tett sammen.

I Norge jakter spekkhoggerflokkene gjerne på sild som et lag. Flokken sirkler rundt en stim og driver den sammen til en tett ball nær overflaten. Så slår enkeltdyr mot ballen med halen for å lamme fisken og plukker den én etter én.

Forskerne kaller dette karusellfangst. Fra båten ser du mest kantene av det, med finner som snur i en løs ring og måker som stuper ned etter restene. Mye av det som skjer, foregår under overflaten der du ikke ser det.

Knølhval ved de samme stimene

Knølhvalen spiser den samme silda på en helt annen måte. I stedet for å gjete fisken stuper den opp gjennom stimen med vidåpen munn, presser vannet ut gjennom bardene og beholder fisken.

En stille dag hører du ofte knølhvalen før du finner den. Blåsten er et høyt, vått utpust som bærer langt over blankt vann, og sprutsøylen henger i den kalde lufta i noen sekunder.

Når en knølhval dykker dypt, løfter den ofte halefinnen klar av havet. Det svarte og hvite mønsteret på undersiden er ulikt fra hval til hval, og derfor bruker forskere bilder av halefinnen til å skille individene fra hverandre.

Spekkhoggere og knølhval kan beite i samme del av fjorden samme formiddag. En flokk fugler lavt over vannet betyr som regel sild nær overflaten, og begge hvalartene kan være under den.

Andre dyr i fjorden

Av og til blir en finnhval med på måltidet. Den er lang og rask, og viser som regel lite mer enn en høy blåst og en slank, grå rygg før den glir under igjen.

Skua Nature nevner også vågehval på artslista si, ved siden av finnhvalen. Vågehvalen er mindre og holder seg gjerne for seg selv, så se på den som en bonus heller enn noe du kan regne med.

Se opp, ikke bare ned. Havørna lever langs denne kysten hele året og sirkler ofte over beitingen, mens måkeflokker markerer stedene der silda er presset opp.

Hva du ser og hører fra dekk

Det meste av en hvaltur er finner og blåst, ikke hele dyr. Du ser den buede ryggen til en knølhval rulle fremover, eller en rekke spekkhoggerfinner skjære gjennom vannet mot båten.

Med litt flaks hopper en hval, kaster det meste av kroppen fri og lander med et brak du hører et øyeblikk etterpå. Ingen kan varsle et hopp på forhånd, så hold blikket oppe og ikke på kameraskjermen.

Lyd betyr mer enn folk tror. I stille luft bærer blåstene langt, og skipperne og guidene hos Dervola kan senke en hydrofon slik at du kan lytte under overflaten når forholdene ligger til rette. Det er aldri lovet.

Turbeskrivelsen til Dervola kaller Skjervøy stedet med verdens største samlinger av spekkhoggere. Se på det som operatørens egen beskrivelse, ikke et opptalt faktum. Antallet endrer seg fra dag til dag, og ingen turbeskrivelse garanterer en eneste hval.

Hvor nær båtene går

Operatørene sier at de holder respektfull avstand og lar hvalene selv velge hvor nær de kommer. Skua Nature viser til etiske retningslinjer for hvalsafari i turbeskrivelsen sin.

Derfor kan ingen love deg en nærkontakt. Noen ganger dukker en nysgjerrig spekkhogger opp rett ved skroget, og noen ganger ser du på hele formiddagen fra noen hundre meters avstand. Skua anbefaler å ta med teleobjektiv hvis du har et.

Båten endrer også utsikten. På en åpen RIB sitter du lavt, nær vannet, mens kabinbåtene gir deg et dekk eller en terrasse høyere oppe. Guiden vår om åpen RIB eller oppvarmet kabinbåt sammenligner de to.

Slik leser du din egen dag der ute

Ingen turbeskrivelse lover hval, og alle sier det rett ut. Silda kan flytte seg over natta, og noen dager reiser spekkhoggerne raskt uten å stoppe for å spise.

Blir havet tomt, forklarer grov sjø eller ingen hval ved Skjervøy hva som skjer videre. Når det gjelder kulda, les fem lag for en hvalbåt på Skjervøy før du pakker, og sjekk hvem som kan bli med på hvalsafari på Skjervøy hvis du reiser med barn.

Båtene jobber i det korte lyset midt på dagen, og den samme mørke himmelen gir av og til nordlys om kvelden. Hval midt på dagen, nordlys om kvelden forklarer hvordan du får med deg begge på én tur, og prisguiden vår setter pris på alle alternativene.